Gjøvik gårds bygninger og historie

Velkommen til Gjøvik gårds kultursenter,

grunnlagt av generalkrigskommisær Alf Mjøen i 1952.

Nedre Gjøvik gård gnr. 61 bnr. 92
Nedre Gjøvik gård ble i 1804 kjøpt av Caspar Kauffeldt som gårdsbruk og residens for ham og hans familie. Caspar Kauffeldt fikk forpakte grunn av Hunn gård i Vardal, og etablerte der landets første privateide glassverk. Gjøvigs Glasværk var i drift fra 1807 til 1843.
Nedre Gjøvik gård var i familien Kauffeldts eie til 1860. Da ble hele eiendommen solgt til statsagronom (statskontrollør) Niels Hansen, gift med Augusta Mjøen. Gården med mølle- og sagbruk ble et mønsterbruk. Gården gikk over til Hansens sønn, senere generalkrigskommisær Alf Mjøen i 1893. Like etter ble deler av gården lagt ut til villatomter på Gjøvikjordet. Mjøen startet på den tiden med griseoppdrett i nytt fjøs, før han i 1920-åra gikk over til høns. Hønseriet hadde kapasitet til over 3000 høns, og var i drift til 1952.
Samme år testamenterte generalkrigskommisær Alf Mjøen eiendommen til Gjøvik kommune under visse forutsetninger. Etter generalkrigskommisærens død i 1956 ble eiendommen forvaltet av Gjøvik kommune, men fra 1996 ble Gjøvik gårds kultursenter lagt under Gjøvik historiske samlingers administrasjon (GHS). Museet, som nå er en del av det nye Mjøsmuseet A/S, forvalter også Eiktunet kulturhistorisk museum og andre bygninger i Gjøvik.
I 2008 ble gården og hele området fredet.

Tunet
Gården har et åpent firkanttun omkranset av fire store hus. Tre av bygningene er blitt bevart fra Kauffeldts tid. Både hovedbygningen, Drengestua og den tidligere vognremissen er snart 200 år gamle, bygget i 1810. Låven er fra 1870-åra og Gjøvikhallen fra 1910.

Hovedbygningen
På Nedre Gjøvik satte Caspar Kauffeldt opp en ny, staselig hovedbygning i empirestil i 1810. Konstruksjonen er utmurt bindingsverk, den gang helt unikt på disse kanter av landet.
Bygningen er svært lite endret siden Kauffeldts tid.
Interiøret er fredet. Innbo og løsøre fulgte gården, og stammer fra familien Hansen Mjøens perioden 1861-1956.

Drengestua
Drengestua som utgjør tunets søndre "vegg", er egentlig to bygninger som ble satt sammen i 1810. Den eldste delen mot øst er en flyttet bygning fra 1600-1700 tallet. Huset hadde mange funksjoner under ett tak: foruten drengestue mot øst, også rom for bakerovn og bryggerhus samt tre stabbur mot vest. Stabburene ble gjort om til beboelsesrom i 1920-åra. Det var uvanlig i samtida å bygge så store sammensatte bygninger.
I Drengestua finnes et kunstgalleri, butikk og en hyggelig kafe.
Finstua kafe, tlf. 926 97 628, e-mail: post@finstua.no

Gjøvikhallen
”Gjøvikhallen” ble satt opp av Alf Mjøen i 1910 som fjøs. Det erstattet et eldre fjøs samme sted. Det nye fjøset ble imidlertid ganske umiddelbart tatt i bruk som grisehus. I 1920-åra ble murbygningen gjort om til hønseri for 3000 høns.
Til byens 100-års jubileum i 1961 ble huset ombygd og pusset opp til utstillingshall, konsertsal og øvingslokale for byens orkester, korps og kor. I 1999 fikk hallen påbygd foaje med moderne toalett og garderobefasiliteter.
Gjøvikhallen er i daglig bruk som øvingslokale og er en viktig arena for ulike større arrangementer. Hallen har kapasitet til 400 personer.

Låven
Låven er en sammensatt bygning som består av en laftet kjerne oppsatt i 1870-åra av agronom Niels Hansen. Denne delen består av låve, en stall til seks hester og et mindre fjøs. Tømmeret er merket, så den er flyttet og satt opp av tidligere brukte stokker. Bygningen er reist helt inntil Kauffeldts gamle vognremisse fra 1810. I 1861 ble vognskjulet, som i dag fungerer som apotekmuseum og krambu, bygd om til utedo og rullebod. Mot vest forlenget Alf Mjøen låven i 1920-åra med en reisverkskonstruksjon.

Adr.: Niels Ødegaardsgate 3-7, 2815 Gjøvik
Tlf. Mjøsmuseet 911 70 500
www.mjosmuseet.no